Camilla og Hans Kristian sørger for melk på frokostbordet

1400 aktive bønder i Vestfold sørger for gode råvarer til maten som spises i Norge. To av dem finner du i Nye Holmestrand. Camilla Røed og Hans Kristian Teien driver begge med melkeproduksjon og for dem er det viktig at landbruket i kommunen bevares.

Tekst og foto: Camilla Ulsund

Denne unge bonden effektiviserte produksjonen

Camilla Røed var 21 år da hun brettet ermene opp og tok over familiegården, Fudske gård i Holmestrand. Siden femte klasse på barneskolen har hun vært bestemt på at det var det hun ville. I dag er Røed 25 år og driver gården med ektemannen Henrik. Med 150 dyr, 350 mål eng og 250 mål korn er det mye jobb. Allerede før ekteparet tok over gården, planla de modernisering av driften. Teknologien gjør at Røed kan være bonde og student, i tillegg til å kunne ha bedre
tid til både tresking og vedlikehold.

Nytt og moderne

Året 2016 overtok ekteparet Fudske gård. Tre år etter var et nytt og moderne fjøs bygget, med automatisk melkemaskin og fôringsmaskin. Med moderne teknologi effektiviseres melking, fôring og møkking.

– Jeg er veldig stolt av fjøset, sier Røed. Kuene går fritt i fjøset. De melkes mellom tre og fem ganger om dagen i melkeroboten. De går selv inn i roboten og mens kua melkes, veier maskinen opp riktig mengde kraftfôr som kua kan spise under melking. Samtidig anslår maskinen mengde melk, og analyserer kvaliteten.
– Hver ku har et halsbånd som scannes når de går inn i maskinen, forklarer Røed.
Samtidig registrerer den hvor ofte kuene blir melket. Dermed nytter det ikke å prøve å få en ekstra bøtte med kraftfôr. Har kua nettopp blitt melket, kommer det ikke fôr i maskinen. Kuene må pent vente til rett klokkeslett.

Oppdager sykdom tidlig
– Teknologien gir oss muligheten til å ikke være så bundet til klokken på ettermiddagen.
Vi kan kanskje få med oss den bursdagen som er klokken 17, sier Røed. En annen stor fordel med automatiseringen, er at halsbåndene teller antall minutter når kuene drøvtygger. Unormal tygging er et tegn på at noe kan være galt. Dette fører til at eventuelle sykdommer kan oppdages mye tidligere, som igjen fører til tidligere innsats.
– Selv om vi før tok på hver enkelt ku to ganger om dagen når de ble melket,
føler vi likevel at vi oppdager sykdom tidligere nå. Da kan vi også gi pleie mye tidligere,
sier Røed. Røed mener at automatiseringen av melking, fôring og møkking sørger for en bedre hverdag for bøndene. Det er mindre slitasje på kropp, samtidig som dyrevelferden er bedre. – Det er fint for oss og for dem. Kuene går fritt her, er sunne og trygge. Og jeg
føler meg mer som en del av flokken nå.

Viktig med rom for gårdsdrift
På Fudske gård produseres det gress og korn, i tillegg til melk og kjøtt.
– Det jeg er mest stolt av, er den samfunnsnyttige jobben med å produsere norsk mat, sier Røed, og fortsetter: – Også synes vi det er gøy med kuer. Det er derfor vi har valgt å spesialisere med på melkeproduksjon, kommenterer hun.

Som bonde er Røed opptatt av at Nye Holmestrand beholder et velfungerende landbrukskontor, kornmottak i byen og at det fortsatt er en kommune som har forståelse
for landbruket. – Det er viktig at boliger ikke bygges for nær og at jorda blir vernet. Det er viktig at det fortsetter å være kornproduksjon i Holmestrand og at det er greit å
bruke traktoren på veiene.

Ville bevise at bærekraftig drift fungerer
I Sande, ikke så langt unna togstasjonen, ligger Teien gård. Du kjenner den kanskje igjen fra Gråtass-filmen? – Det var en periode det kom foreldre og barn tuslende hit for å se gården i virkeligheten, humrer eier Hans Kristian Teien.
Han har drevet gården i en mannsalder, og omla til økologisk drift i 1997.
Bakgrunnen var enkel; Han ønsket å drive gårdsdrift på en bærekraftig måte.
– Jeg er veldig opptatt av miljøet, sier Teien.

Gjør jorda mer levende
På Teien gård er det 40 melkekuer, i tillegg til 39 kalver, som holder til i et ombygget
fjøs. Også her er melkingen automatisert. I tillegg produseres økologisk melk, kalvekjøtt, gress, korn og åkerbønner. Her brukes ingen kunstgjødsel og kravene til dyreveldferd er strenge.

Teien jobber for å gjøre jorda mer levende og øke karbonbindingen i den. Gjennom et samarbeid med nabogårdens bonde Erik Rosnes, som produserer grønnsaker, veksler de på hva som dyrkes på åkrene. På den måten skaper de en god matjord, med økt karbonbinding. Teien sier at hans beste bidrag til kretsløpet, var omleggingen.
– Det tok litt tid å legge om driften til økologisk. Men jeg synes det var faglig spennende, samtidig ville jeg bevise at det gikk an, forteller Teien.

– Kua er en del av kretsløpet

Rosnes og Teien dyrker tilsammen 2000 mål. Teien sørger for gjødsel, Rosnes sørger for å bekjempe ugress i sine grønnsaker i tillegg leverer han avfallsgrønnsakene til Teien, slik at kuene kan spise et par tonn av det om dagen.
– Det er god resirkulering, sier Teien med et smil. Han forteller at det er viktig å utnytte de
ressursene som er tilgjengelig. Samtidig legger han vekt på at kuene er en del av
kretsløpet.
– Det har vært store diskusjoner om at kua slipper ut metan. Det er viktig å se forskjellen på fossile utslipp og biologiske, mener Teien og forklarer:
– Metan brytes fort ned, mens CO2 akkumuleres i atmosfæren. Utslippene fra dyra har ikke økt, det er transport og et stort forbruk som er forskjellen fra tidligere. Teien sier at kua er med på å øke karbonbindingen.
– Enga er viktig for fotosyntesen og for det biologiske mangfoldet. Kua er fantastisk til å utnytte ressurser vi ikke kan spise. Det er en kompensasjon, forklarer Teien.

Må bevare matjorda
Å være sin egen sjef og ta sine egne avgjørelser, er noe Teien setter pris på. Han trives som bonde, selv om han ikke alltid har vært sikker på at det var dét han skulle bli.
– Det var like før jeg sa nei til å ta over gården. Men på 80- tallet var det å drive landbruk kult. Det dyttet meg litt og jeg tok over likevel, forteller bonden. I dag er Teien opptatt av å kunne drive bærekraftig og bevare den gode matjorden. Da er det viktig at kommunen er bevisste på å beholde dyrket mark og legge til rette for landbruket.
– Her i Sande har det de siste åra blitt stor enighet om å bevare matjorda, og ikke bygge på dyrket mark, det håper jeg vil stå like sterkt i den nye kommunen vår.