Satser på saltgjenvinning fra flyveaske

NOAH har i mange år vært en solid aktør innen behandling av farlig avfall. Nå vil de bidra i enda større grad til å sette Holmestrand på kartet som en fremtidsrettet teknologi- og industriby.

Tekst: Kine Myrvold

Siden 1991 har NOAH jobbet med å ta imot og nøytralisere farlig avfall. Ca. en million tonn avfall i året, både aske, syre og industriavfall, finner veien til Langøya. Men hva skjer egentlig etter det har kommet
dit? – Jeg skulle valgt kjemi på videregående, for dette er virkelig spennende saker! NOAHs prosess er helt unik og gjør at miljøgiftene bindes kjemisk på en slik måte at de ikke kan frigjøres. Dette skjer når vi behandler avfallssyre fra industrien med basisk flyveaske fra forbrenning av ditt og mitt restavfall, sier Unni Claussen, samfunnskontakt i NOAH.

Avfallet blir i dag til blant annet stabil
gips, men nå satser vi videre på nye, bærekraftige løsninger, og har spennende piloter på gang som går på å hente ut ressurser fra det farlige avfallet.

– Det vi har aller mest tro på er gjenvinning av salter fra flyveaske. Det er etterspørsel her til lands etter salt til industriproduksjon. I første omgang har vi fått støtte fra Innovasjon Norge til å teste ut teknologien i Testsenteret på Langøya.

Målet er et fullskala saltrenseanlegg på Herøya om fire år, sier Unni.

Restaurerer Langøya
NOAHs historie går tilbake til 1991, da staten opprettet Norsk Avfallshåndtering i samarbeid med ni industriforetak for å sikre landet en forsvarlig behandlingsløsning for farlig avfall. I 1993 kjøpte NOAH
Oslofjordens nest største øy, Langøya, av Norcem og fortsatte avfallsbehandlingen med hovedvekt på svovelsyra fra Kronos Titan i Fredrikstad. I årene etter kjøpet av Langøya har NOAH videreutviklet behandlingsprosessene til det de er i dag. I 2003 solgte staten selskapet til Gjelsten Holding og siden den gang har det vært i privat eie.

En viktig del av avtalen med myndighetene er at Langøya skal restaureres og kunne brukes til friluftsformål av befolkningen. Den stabile gipsen som produseres av avfallet i dag, brukes til gjenoppbyggingen
av Langøya. Over gipsen deponeres b.l.a lettforurensede jordmasser for å skape terrenget.
De enorme bruddene blir fylt igjen med stabile masser lag på lag, blir innkapslet med leire og til slutt fyller vi på knust kalkstein fra Langøya for å reetablere det opprinnelige skrinne kystlandskapet. Målet er å holde fremmedvekstene unna og få tilbake den unike floraen som kjennetegner Langøya. Vi har så langt fått frem
fem sjeldne arter, blant dem orkideen Flueblomst og Blåbringebær. Vi opplever stor nasjonal interesse for botanikken på øya, forteller hun.

Friluftsområder og båthavn
De siste årene har det blitt åpnet et flott friluftsområde nord på Langøya, og NOAH har satt opp badebåt i helgene hele sommeren de siste to årene slik at det er enkelt for folk å bruke området.
De har også bygget et steinhus i gammel stil, satt opp informasjonsplakater og fått
utrydningstruede arter til å blomstre.

Hvert år arrangeres det åpen dag på Langøya. Det er en dag med lange tradisjoner
og godt oppmøte.
– I år kom 1500 besøkende ut med båten til en øy badet i sol. Mange er fra byen, men overraskende mange kommer også tilreisende for å få med seg muligheten til å se Langøya. Spesielt inntrykk i år gjorde en mann som pekte på et dronebilde og fortalte at «her vokste jeg opp». Både før og etter gruvetiden bodde mange familier ute på Langøya, forteller Unni.

Men det er fortsatt en lang vei å gå før øya skal være fullt restaurert i 2034. Alt gjøres i tett samarbeid med kommunen. I løpet av få år er planen å få opp en småbåthavn på øya og en et nytt kaianlegg på tomten til Felleskjøpet utenfor sentrum. Det nye kaianlegget vil spare sentrums veiene i Holmestrand for ca. 9000
lastebiler per år.

I 2024 vil det siste bruddet være fullt, og etter det vil gjenoppbyggingen ferdigstilles frem mot 2034.
– Etter det ligger mange muligheter åpne for Holmestrand – både for næringslivet og for innbyggerne. Her håper jeg lokalsamfunnet med politikerne i spissen er fremoverlente og handlekraftige.
På åpen dag i august fikk vi inn omtrent 150 innspill på hvilke opplevelser øya kan gi i 2034, sier Unni.

Vil redusere CO2-sporene I klimaregnskapet til NOAH kommer det tydelig frem at det er innen transport de
har mest å hente for å reduserer CO²-fotavtrykket. Derfor har de intensivert arbeidet med å kutte transportutslippene – med et hårete mål å jobbe etter.
– Blant annet legger vi om til biodrivstoff for maskiner og biler på Langøya og vi bygger om et bulkskip til å bli en plug-in hybrid. Vi krever også miljøsertifisering for alle våre leverandører. Målet er ambisiøst: Vi skal halvere våre totale klimagassutslipp fra 2017-nivå innen utgangen av 2023, sier Unni.